Nært innblikk i flukten fra IS

29. april 2017

Regissør Zaradasht Ahmed har vunnet flere internasjonale priser for dokumentaren sin. På torsdag ble den vist på Dokfilm. De fremmøtte fikk et sterkt innblikk av et liv på flukt fra en av verdens farligste områder.

Tekst av Erling Rognhaugen og Mari Linge Five

«Nowhere to hide» følger sykepleieren Nori Sharif gjennom fem år i Irak. Terrororganisasjonen IS sprer seg, og tar etter hvert kontroll over byen Jalawla i 2014, som ligger øst i landet og grenser til Iran. Nori og hans familie må flykte.

Jeg har valgt å hjelpe Nori med å fortelle historien hans. Mye av filmen har han selv filmet, og du får se hvordan han lever som sykepleier i en verden hvor død er dagligdags, forteller Ahmed.

«Slow cooking films»

Om jeg bare hadde visst hvor forferdelig Nori har det, hadde jeg vært en dårlig filmskaper. Jeg har brukt fem år på denne filmen, for å skaffe meg oversikt og tillit, forteller Ahmed. Han sier det var viktig å skaffe seg et fullstendig bilde, for å vise en større virkelighet.

–Mye av det som vises på nyhetene i dag er forenklet, og de fokuserer på en hendelse og bygger på sympati, forteller han. Ahmed mener at de på denne måten ikke forteller hele historien og umenneskeliggjør kilden til en viss grad.

Ahmed fulgte Nori og hans familie i en periode på fem år.

Jeg kaller det «slow cooking films», fordi det tar lang tid før historien blir spisendes for publikum.

Scener med liv og død

Jeg har brukt lang tid på å velge ut de scenene jeg mener publikum vil bygge empati for. Dette kommer fram ved at kilden mine forteller åpent om seg selv, og viser det han opplever, sier Ahmed.

Han forteller at en av scenene som gjorde sterkest inntrykk var da Nori selv filmet sykehuset han jobbet på og viste kjølen hvor likene etter en stor eksplosjon ble lagt. Da skjønte Ahmed hvor mye sykehuset betydde for Nori og han kunne identifisere med hans følelsesmessige tilstand. Dokumentarfilmen viste her et veldig grafisk bilde.

Familier kom til sykehuset, åpnet likposene og lette etter familiemedlemmer. Noen fant, andre ikke, forteller Ahmed.

«Please, don’t let the bombs kill us»

I løpet av den 1 time og 20 minutter lange filmen blir vi vitne til flere sterke scener. Nori og hans kone har fire barn. Da de må flykte fra Jalawla etter IS sin invasjon spør en av barna gråtende om hvor lenge de må være borte. «Bare et par dager…», svarer Nori stille. Et par dager ble til år, og familien bor fortsatt i en flyktningleir to timer unna hjembyen sin.

Til tross for en vanskelig hverdag på flukt klarer barna å holde motet oppe. Da Nori spør om de er redd, svarer de bestemt nei. Bombene har blitt en del av deres hverdag, og de er ikke lenger redd for at bombene skal drepe dem. Da familien fortsetter flukten kommer bombene stadig nærmere, og barna begynner å innse alvoret i situasjonen de befinner seg i. Den eldste datteren sier da til sin lillebror: «Mustapha, repeat after me: please don’t let the bombs kill us.»

FOREDRAG: Regissør Zaradasht Ahmed holdt foredrag om den prisvinnende dokumentaren «Nowhere to hide», torsdag. Foto: Mats Hjelmeland

Diplomatisk løsning

Ahmed tror at det er mulig å få en løsning på konflikten i Irak. Men han forteller at flere faktorer må vurderes.

– Det er som om du har vondt i tennene på grunn av tannverk. Du kan begynne å pusse tennene bedre, eller gå til tannlegen for å få smertestillende. Dette fungerer litt, men det vil fortsatt være bakterier i munnen. For å få en løsning, må heller faktorer som kosthold vurderes, sier han. Han håper diplomati kan stoppe konflikten.

– Jeg tror en diplomatisk løsning kan løse konflikten, men da må partene snakke sammen og bygge tillit, avslutter Ahmed.