Livet etter døden

30. april 2017

Filmskaper Kaia Johnsen Viki mener noe av det vanskeligste en kan oppleve som ung er å miste en forelder. I dokumentaren Uten mamma, uten pappa møter vi tre unge mennesker som forteller hvordan de har klart å komme seg gjennom sorgen fra tapet av en forelder og videre med livet.

Tekst: Siri Nilsen Ahmer // Foto: Dagfinn Graneng 

– Nå er det deilig, men jeg har gruet meg sånn på forhånd, sier Viki på premieren.

Ideen fikk Viki av at hun selv har opplevd å miste sin egen mor.

Filmen begynner med et kryssklipp mellom Therese, Jim Andre og Daniel hvor de sitter i et mørkt rom, og skal lese opp tekster de selv har skrevet om hvordan det er å miste en av sine nærmeste.

Viki synes det er viktig å skape en forståelse for ung sorg, og vise at man kommer seg gjennom det.

– Når et dødsfall skjer så vet folk gjerne ikke hvordan de skal reagere, og ikke hvor mye man skal snakke om det, eller hvordan man skal snakke til vedrørende, sier hun.

I introduksjonen vises også gamle private klipp fra ungdommene da de var små, sammen med moren eller faren de har mistet. De gamle snuttene avbrytes, og filmen går over i svart hvitt støy før filmtittelen dukker opp.

Kommer tett på

Vi blir så kjent med personene en etter en. Daniel ser på fotoalbum sammen med moren. Faren hans omkom i en bilulykke, og Daniel fikk vite det på sin tolvårsdag.

– Faren min var, og kommer alltid til å være min aller beste venn, sier Daniel inn i kamera.

De selvskrevne tekstene deres blir brukt som speak gjennom hele dokumentaren.

Therese mistet moren til brystkreft. Jim Andre sin mor tok sitt eget liv. Ungdommene har sine personlige historier, men det de har til felles mener Viki, er at de har et positivt syn på livet med drømmer og håp for fremtiden. Hun forteller at den største utfordringen ved å lage denne filmen har vært at hovedpersonene er ungdommer med travle hverdager, og at hun har vært nødt å presse seg på.

Vi følger personene i mange ulike situasjoner. Filmen viser Therese på bussen, på restaurant med jentegjengen og på jobb. Vi ser Daniel sykle og stå på snowboard. Jim Andre holder konsert. Vi kommer svært tett på dem, men Viki synes ikke dette har vært spesielt vanskelig å få til.

– Jeg tror egentlig de så på det som en fin ting, å få fortelle om historiene sine. Det at jeg har gått gjennom det samme selv og har litt kjennskap til temaet, gjorde også at jeg følte de stolte på meg.

Paneldebatt

Etter visningen ble det avholdt seminar, DokFokus, med døden som tema. I panelet satt Viki sammen med to andre filmskapere: Paulina Cervanka med dokumentaren Ingen tid å miste og Sverre Kvamme med Albatross. Her diskuterte de filmene, og om hvorvidt vi trenger å snakke om døden.

– Vi trenger kanskje ikke snakke så mye om «hva skjer når vi dør», men vi trenger å snakke mer om hvordan man skal takle det når noen andre dør. Eller hvordan man skal oppføre seg når noen opplever å miste noen. Det blir ofte litt formelt.