Lager film for ytringsfriheten

23. april 2016

Guro Sollie Hansebakken har laget en film om Pegida-talsmann Max Hermansen, men valgte å ikke ta med kritikerne av ham. Hun er likevel opptatt av at filmen ikke bør vises uten sammenheng

Tekst: Natalie Kristiansen / FOTO: Kristian Kapelrud

Det er første gang tidligere festivalsjef Guro Sollie Hansebakken er på Dokfilm uten å sitte i styret selv. Dette året har hun premiere på filmen hun lagde som bacheloroppgave i medie, IKT og design ved Høgskulen i Volda. Filmen heter Hylekoret og Max, og handler om Pegida-talsmann Max Hermansen.

Ideen om filmen kom i fjor da det var mye fokus på Max Hermansen og de kritiske ytringene han kom med om muslimer og islam. Parallelt med dette var det en stor ytringsfrihetsdebatt etter angrepet på Charlie Hebdo.

– Jeg syns jo det var interessant hvordan Hermansen fikk mye motgang gjennom at han både mistet jobben og at han måtte legge ned bokhandelen. Samtidig skulle folk rope høyt om dette angrepet på ytringsfriheten, forteller Hansebakken og legger til at hun ønsket å finne ut hva Hermansen mente om dette og hvordan han taklet motgangen.

– Selv om det ikke blir sagt direkte, så er ytringsfriheten et tema i filmen, sier hun.

I filmen får Hermansen mye spillerom. Det er tatt med få personer som motsier ham, bortsett fra når man ser at det er flere som har møtt opp til motdemonstrasjon enn selve demonstrasjonen arrangert av Pegida. Noen vil kanskje si at filmen er et talerør for Hermansens meninger. Hansebakken forteller at det å lage en film om Hermansen uten å ta inn kritikere, var et valg det tok lang tid å finne ut av. Det var opprinnelig et større fokus på ytringsfrihetsdebatten man ser i starten av filmen.

– Men jeg følte at ved å ha det som kommentar på det han gjorde og på en måte gi fasitsvar på hva som var rett, ville seeren ikke selv gjøre seg opp en mening. Hvis man har noen som forteller deg svaret, så blir filmen mindre interessant, tenker jeg.

Hun legger til at hun syns det er viktig å bli kjent med meninger man er uenig i.

– Det er kun på den måten man kan vite hvorfor man er uenig i det og eventuelt prøve å bekjempe det, sier hun.

Hun forteller videre at selv om hun selv er uenig med Hermansens meninger, ønsket hun ikke å la det forme filmen.

– Jeg sa til ham at jeg var uenig, men jeg begynte ikke å diskutere i detalj. Jeg syns det ville formet filmen for mye. Man former den nok ved å være der med et kamera.

HylekoretogMax_KristianKapelrud_001_HQ

Hun har gjort testvisninger av filmen, og responsen har foreløpig vært god.

– De fleste som ser den sier at de syns det er spennende fordi de mener filmen ikke setter ham i et dårlig lys, samtidig som de som er uenige med ham blir provosert, sier hun og legger til:

– Jeg mener jo at ingen dokumentarfilmer er objektive. Men de kan oppfattes som objektive.

Etter visningen av filmen på Rokken torsdag kveld var det en Q&A. Det dukket opp spørsmål fra salen blant annet om Hansebakken var redd for å være et talerør for Hermansens meninger og hva hun tenkte om at Hermansen kunne bruke filmen til å spre sine meninger. Da svarte Hansebakken at hun er opptatt av at filmen ikke vises alene.

– Det må være en kontekst der enten jeg får lov til å snakke om det eller hvor dette blir et tema. Jeg er opptatt av at hvis den skal brukes andre steder, så skal det være debatt og ikke for å fremme meningen hans, sa hun fra scenen.

Foreløpig har filmen rettigheter som gjør at den ikke kan brukes andre steder uten at det betales penger for det.