Skaper generalisering fremmedfrykt?

25. april 2016

Det var en rolig start på debatten om fremmedfrykt på Rokken Studenthus. Først da Max Hermansen ble beskyldt for rasisme tok debatten en ny vending.

Tekst: Ane Mørk og Mari Linge Five FOTO: Matthew Drew

Fredag ble det holdt en Doksnakk for å gjenspeile temaer rundt fremmedfrykt, flyktningkrise og ekstremisme. Debatten skulle gå på hvordan formidle sterke meninger på en måte som er granskende, kritisk og respektfull på samme tid. Den endte likevel med at Max Hermansen fikk snakke mye ut om sine synspunkter.

I panelet satt blant annet Pegida-talsmann Max Hermansen (fra filmen Hylekoret og Max), journalist Kadafi Zaman (fra Norge til salgs) og samfunnsredaktør i Sunnmørsposten Jan Erik Røsvik.

– Her er begrepene ganske vesentlige, frykt er noe rasjonelt, en redsel er vel mer det jeg føler. Altså en redsel for det å få så mange muslimer, og så mange mennesker fra en helt annen del av verden, som er mye mer kriminelle og kvinneundertrykkende. Det er det jeg er redd for, og som jeg ikke vil ha til Norge. Det at vårt samfunn skal endres på og true de verdiene som er norske og vestlige, det som er humanismen. Det er det jeg er opptatt av, forteller Hermansen.

Han mener det er grunnlag for å være redd, og at han har fakta som kan bevise sine påstander.

– Skjønner du at den siden du står på kan være like ekstrem, og like farlig når de andre som står imellom ikke ser det du ser? spør Silje Tamara Rojas, ordstyrer for debatten.

– Hvilken side står jeg på?, sier Hermansen.

– Jeg vil jo si at du står på den siden som sier at innvandring er noe negativt, svarer Rojas.

– Jeg sier ikke noe om innvandring, jeg sier ingenting om svensker, polakker, tamiler eller thailendere, jeg sier noe om islam, muslimer og sharia. Det er det jeg gjør, og det prøver jeg hele tiden å begrunne gjennom fakta.

Kadafi Zaman tar opp at de som flykter til Norge fra Syria ønsker å komme til et bedre samfunn enn det de hadde.

– De flykter fra døden og de vil komme til et land hvor de kan få utdanning og jobb, folk vil bli en del av det samfunnet de kommer til. Det er det de drømmer om, det er ikke slik at de tenker nå skal vi gå å kolonisere Europa. Det er ikke drivkraften, sier Zaman.

Max Hermansen

Hermansen

Ytringsgrensen

Ytringsfriheten ble også diskutert. Hvor går grensen mellom meninger og hets. Rojas stiller spørsmål til om ytringsfriheten trenger nye regler og grenser?

– Det er vanskelig å dra en absolutt grense for ytringsfriheten. Vi må tåle ytringer som kan bli tolket som hets eller krenking. Det er først i ytterkanten av det som er politisk korrekt at verdien av ytringsfriheten blir målt. Derfor må man tillate mye, men det er klart at det går en grense når du går til personlig trakassering, til trusler som går på liv og helse, forteller Jan Erik Røsvik, samfunnsredaktør i Sunnmørsposten.

Til spørsmålet om hvordan Hermansen selv føler seg behandlet av media svarer han at han ofte føler seg godt ivaretatt. Men han liker ikke å bli satt i bås.

Ordstyrer Rojas spør om Hermansen ofte føler seg satt i feil kontekst.

– Ja, det gjør jeg ofte.

Hvilken kontekst skal du være i?

– Jeg er veldig samfunnsengasjert, jeg har mye kunnskap om islam. Jeg har også hele tiden prøvd å bruke fakta. Jeg bruker statistiske data, blant annet det politiet sier om overfallsvoldtekter, der de fleste er uført av ikke-vestlige innvandrere og hovedsakelig asylsøkere, sier Hermansen.

Hermansen viser mye til statistikk og vil stadig pensle debatten over på problematikken med de muslimske innvandrerne. Han mener at det ikke skjer en integrering og at det heller blir to parallelle samfunn innad i Norge.

Sunnmørspostens Jan Erik Røsvik svarer følgende:

– Dette er et godt eksempel på hvordan du bruker statistikk til å generalisere. Allmengjøring er i seg selv grunnlag for å sette folk i bås, noe du selv ikke ønsker. Men at du på elegant vis setter andre mennesker i bås.

– Dere mener det er feil å generalisere? sier Hermansen.

– Du bruker deler av fakta til å lage et større bilde. Generaliseringen basert på et lite utsnitt av fakta, kan fort føre galt avsted, mener Røsvik.

«Norge er foreløpig heldig, vi har god integrering» – Kadafi Zaman, journalist

Etter debatten var Kadafi Zaman klar på at dagens tema er veldig viktig å diskutere.

– Jeg tror det er viktig i den tiden vi er i nå, med store flyktningstrømmer og det har nok trigget en frykt hos mange. Derfor tror jeg det er viktig å diskutere hvilket samfunn vi skal ha, hvordan vi skal ta i mot disse menneskene og hvilke verdier som er viktige. Hvordan skal vi klare å integrere de på en best mulig måte slik at vi ikke går i samme fella som andre europeiske land hvor du har parallell-samfunn, ghettoer og folk som føler seg utenfor? Norge er foreløpig heldig, vi har god integrering og har vært flink, men det betyr ikke at det går automatisk, forteller Zaman.